«Økologisk i grønt, plast i rosa, papir i blått». Fargekoden er det første du lærer om gjenvinningssystemet i Norge.
PoS – Intervju med Alicia Vallejo-Olivares, PhD-kandidat ved NTNU
Men dette er ikke alt. Da må du skille glass, metall, elektronikk, og være nøye med plastflasker og drikkebokser fordi de har en panteverdi som du betaler og får tilbake først når du returnerer de i returautomatene i butikkene. Ja, det norske resirkuleringssystemet er et av de mest effektive i verden. Likevel må det kontinuerlig forbedre seg ettersom mengden og kompleksiteten til avfall fortsetter å øke, og setter miljøet og menneskers helse i fare.
«Bærekraftige materialer – med begge øynene åpne» er en bok som grovt forklarer hovedstrategiene til bærekraftige materialer, spesielt stål og aluminium, som alene står for 30 prosent av de globale utslippene. Denne introduserte Alicia for en verden av bærekraft. Alicia Vallejo-Olivares er Ph.D.-kandidat ved Institutt for materialvitenskap og ingeniørvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og arbeider i Alpakka project.
Pint of Science: Så, hva er målet med Alpakka-prosjektet?
Alicia: Å resirkulere og bringe tilbake til markedet all matemballasje av aluminium som konsumeres i Norge. Med andre ord: sirkuleringen av matemballasje i aluminium.
Vi jobber med å forbedre gjenvinningsprosessen, innsamlings- og sorteringsordningene og produktdesignet.
Selv med de dedikerte innsamlingsordningene for emballasje som finnes i Norge, havner tusenvis av tonn aluminium i forbrenningsanleggene hvert år. Å erstatte primæraluminium (ikke-resirkulert) med resirkulert aluminium sparer enorme mengder energi, klimagassutslipp og avfall, så vi vil sørge for at vi gjenvinner så mye som mulig.
Som en del av min doktorgrad studerer jeg hvordan tykkelse og belegg i produkter påvirker resirkulerbarheten til emballasjematerialer og om prosessen kan forbedres ved forbehandlinger som komprimering eller oppvarming av skrot før omsmelting.
PoS: Du sa at tusenvis av tonn skrot av aluminium ender i forbrenningsanlegg. Hvorfor tror du dette skjer?
A: Selv om de fleste har gode gjenvinningsintensjoner, møter mange fortsatt tvil om hva de skal resirkulere og hvordan. Vi trenger bedre kommunikasjon på etikettene og generelt om hvordan gjenvinningssystemet fungerer. For eksempel å sørge for at metallavfallet er rent og tørt hjelper håndteringen og omsmeltingsprosessene. Dessuten er aluminiumet i enkelte produkter ennå ikke resirkulert, for eksempel det tynne laget i tetrapakken eller crisps-posene, fordi det er utfordrende å skille lagene uten å oksidere aluminiumet.
Colour coding and symbols for waste collection in Norway (source https://sortere.no/avfallssymboler#toggle-id-14)
PoS: Hva fikk deg til å interessere deg for Alpakka-prosjektet?
A: Etter endt utdanning jobbet jeg et år i et programvareselskap i Storbritannia, og utviklet ressurser for å undervise bærekraft til ingeniørstudenter. I løpet av denne perioden ble jeg inspirert av et avfallshåndteringsarrangement ved British Antarctic Survey, og av å jobbe med en eminent professor, Mike Ashby. Så bestemte jeg meg for å fortsette min karriere med en doktorgrad og bidra til en mer bærekraftig aluminiumsindustri. Da jeg fant Alpakka-prosjektet, ble jeg imponert over samarbeidet mellom næringsmiddelindustrien, aluminiumsprodusenter og gjenvinnere, søppelsamlere og forskningsinstitusjoner. Å åpne disse kommunikasjonskanalene mellom interessentene og forskningsinstitusjonene er avgjørende for en sirkulær økonomi.
PoS: Hvordan er det å jobbe på laboratoriet ditt?
A: Hovedeksperimentene mine er å komprimere og deretter smelte aluminium på nytt i en liten ovn for å måle hvor mye metall jeg gjenvinner og kvaliteten. Jeg liker å veksle mellom kontorarbeidet med det praktiske; tiden flyr noen ganger. Men vi må alltid holde hodet kaldt og være klar over risikoen. Jeg vil rette en stor takk til ingeniørene som holder laboratoriene i gang og lærer oss hvordan vi jobber sikkert.
“Keep calm, and keep stirring the aluminium pot”
PoS: Hvilke handlinger vil du foreslå for folket eller den norske regjeringen for å forbedre resirkuleringen av aluminium?
Bli godt informert om hvordan aluminium samles inn i ditt område fordi det kan variere fra sted til sted. I Trondheim må vi skylle og kaste aluminiumsemballasje, aluminiumsfolie, telys (stearinlys) etc. i beholderen for glass og metall og returnere aluminiumsboksene (buksene) til butikken. Som forbrukere bør vi også velge resirkulerbare materialer eller resirkulerte kilder når det er mulig. Regjeringen kan presse på mot bærekraft gjennom reguleringer eller skatteinsentiver for industrien
og ved å støtte flere utdannings- og forskningsprosjekter.
PoS: Hvordan ble doktorgradsreisen din påvirket av Covid-19-krisen?
Som på mange universiteter rundt om i verden byttet vi de fleste aktiviteter på nett, men totalt sett hadde vi det ikke så ille i Trondheim. Jeg kunne fortsatt gå på laboratoriet, og det var aldri en streng «lockdown» i byen. Jeg kan se hvordan digitale kurs og konferanser har visse fordeler: sparer tid, penger og utslipp fra reiser. Men fortsatt, ansikt-til-ansikt diskusjoner og nettverksarrangementer er avgjørende for en doktorgrad, og jeg ser frem til å delta på noen arrangementer på stedet om noen
måneder (og reise!).